Problemstilling til ny oppgave!

Takk for sist!
Da er vi hjemme igjen og det er på tide å tenke problemstilling til ny moduloppgave.
Det blir som vi sa i Trondheim at Hilde og jeg skriver oppgaven sammen, og at vi vil konsentrere oss om et prosjekt som vi er i gang med. Prosjektet heter Fagtekst og i regi av Nynorsksenteret i Volda.
Vi vil altså se på et prosjekt vi er midt i, se på innføringen og gjennomføringen så langt, og resultat så langt.
Problemstilling: Har elevene ved Eidsvåg barne- og ungdomsskole blitt flinkere til å uttrykke seg skriftlig (som er en grunnleggende ferdighet) etter at vi begynte med Fagtekst?

Jeg, en blogger?! :)

Da har jeg fått prøvd den nye verdenen som virket så spennende: Blogging!
I løpet av høsten har jeg gjort meg kjent med blogging. Fått brukt blogging som verktøy for læringsprosessen i modul 7 i studiet mitt. Jeg har fått positive erfaringer av måten vi har brukt blogging på, og mitt syn på blogging har forandret seg helt. Fra å ha null kunnskap og lite kjennskap til blogging, har jeg nå fått sett nytten og fått kunnskap om fagblogging. Dette tror jeg kommer til å bli et verktøy jeg kan få mye nytte av, noe jeg aldri hadde trodd hvis jeg hadde fått spørsmålet i august, før jeg startet på denne modulen.
Det var utenkelig at jeg skulle bli en blogger da! :)

Digitale muligheter for spesp.elever

I Bedre skole nr. 4-2011 står det en artikkel om vedvarende lese- og skrivevansker - noen digitale muligheter, av Eva Margreta Engenes. Det blir fokusert på å inspirere skoleleder til å se nytten av å bygge opp en funksjonell verktøykasse med et godt utvalg av programvare for disse elevene og å investere i lærerens digitale ferdigheter. Som lærer i spesialpedagogikk  sier jeg meg helt enig i at mange lese- og skrivesvake elever er underytere i norsk skole. Å bruke digitale læremidler for disse elevene vil kunne være med å gi de mestring.

Rett etterfulgt av den artikkelen jeg viser til i Bedre skole nr. 4-2011 kommer artikkelen: Når dyslektikere må kjøpe PC selv, av Asle Gire Dahl. Dette er også en erfaring jeg deler. Å få støtte til kjøp av PC for de med lese- og skrivevansker var en enkel sak frem til og med våren 2010. Da var det bare å dokumentere vanskene og søke Hjelpemiddelsentralen om støtte, så var PC'en på plass. Men så enkelt er det ikke lenger. Etter at Hjelpemiddelsentralen har blitt en del av NAV er det en ny ordning som representerer en innsparing på statsbudsjettet og skaper usikkerhet om fordelingen av slike utgifter mellom stat og kommune. Dette fører til en reduksjon av digitale hjelpemiddel til opplæringen av elever med lese- og skrivevansker.

Dette føler jeg blir noe merkeligt, det skal satses mer på digitale muligheter for de med lese- og skrivevansker, men det er et bortfall av støtte til PC for disse elevene. Forstå det den som vil!

Er vi på riktig vei til å bli en digitalt kompetent skole?

Innføring av IKT i organisasjonen, dreier seg om å lede skolens digitale utvikling. Det vil si å vedlikeholde og videreutvikle organisasjonens indre struktur og sammensetning, og å tilpasse organisasjonens mål til omgivelsenes krav og muligheter (N.O.Nilsen 2010).

På vår skole holder vi som sagt på med innføring av Fronter sammen med et prosjekt i Fagtekst. Dette dreier seg mye om at lærerne får oppgaver i forbindelse med prosjektet Fagtekst som de skal løse/svare på i Fronter. Det kan f.eks. være at de skal laste opp elevtekster i Fronter og gjøre underveisvurderinger der. Dette gjøres fra 6./7. trinn og opp til 10. trinn. Og det er nok Ungdomstrinnet som bruker Fronter mest. Det vil si at vi ikke har fått alle elevene på Fronter enda. Det har vært veldig tilfeldig hvor mye elevene har brukt Fronter, etter hvilken lærer de har hatt .Dette har vi nå gjort noe med:  Målet vårt er at alle elevene skal være inne på Fronter senest 1. desember, foreldrene skal være informer om Fronter og kunne logge seg inn sammen med barna sine senest 1. desember og ukeplanene skal være lagt ut senest 1. desember

 Vi har klare definerte mål, som jeg mener og tror er overkommelig ut i fra kursing og forutsetninger til lærerne! Vi har brukt fellestid og kurset lærerne. De skal nå kunne å laste opp ukeplaner, fått førstegangspassord til alle elevene sine, slik at de kan øve på skolen å logge seg inn på Fronter. IKT ansvarlig har gjort en god jobb med å lage like klassesider, og vi har fått ut info.skriv til foreldrene. Målet vårt med 1. desember har også sammenheng med at vi har fått laget en adventskalender i Fronter (takket være IKT-ansvarlig) som elevene kan logge seg inn på hver dag. Adventskalenderen har et spørsmål for hver dag, med svaralternativ og er åpen fra kl 7-kl. 23.59 for å besvares. Det er en kalender for småtrinnet og en for mellomtrinnet. Og for å få elevene og foreldrene med på dette er det premiering for den som har flest rette pluss noen tilleggspremier (f.eks. tidligst innlogget om morgenen). De som ikke har tilgang på datamaskin hjemme får mulighet til å åpne adventskalenderen på skolen.Med dette tror vi og håper vi at vi skal ha alle elevene fra 1.-10. klasse (ca. 300 stk) på Fronter fra desember!

Nils Ole Nilsen oppsummerer med at en digitalt kompetent skole ser ut til å inneholde elementer av ledelseskompetanse, pedagogisk og praktisk kompetanse og teknologisk kompetanse.
Er vi på riktig vei  :) ?
Litteratur: Kompetent skoleledelse, 2010

KLASSELEDELSE OG IKT HENGER SAMMEN !

I Stortingsmelding nr. 22: Motivasjon - mestring - muligheter, står det følgende: " Bærbare datamaskiner på hver pult og mobiltelefoner med Internett i hver lomme stiller store krav til læreren. God klasseledelse, tydelige regler og bevissthet om når og hvordan IKT skal brukes, blir enda viktigere i det digitale klasserommet".

Hvem skal løse disse utfordringene?
Digitalt kompetende lærere, skoleledelsen, skoleeier og/eller departementet?

Det er mye en kan legge tilrette for å styre IKT-bruken på alle disse nivåene. Vi bør strebe etter å gjøre alle lærere kompetente og trygge på muligheten IKT gir. Dette ble innført sentralt ved  Kunnskapsløftet i 2006, der den femte grunnleggende ferdigheten er: "Å bruke digitale verktøy". Kunnskapsdepartementet varsler også at de vil utvikle et skolebasert program i klasseledelse. Men hva med lærerutdanningen? Når da det i Norgesuniversitetets rapport, "Digital Tilstand i høyere utdanning 2011" går fram at mindre enn halvparten av lærerstudentene mener at utanningen bidrar til å øke deres digitale kompetanse?


Blir det til syvende og siste skoleledelsen sin utfordring/ansvar, som tilrettelegger og inspirator, og løse utfordringene med digitalt kompetente lærere og god klasseledelse?


LITTERATUR:
Stortingsmelding nr. 22 (2010-2011): Motivasjon - mestring - muligheter. Ungdomstrinnet. Kunnskapsdepartementet
Digital tilstand 2011 - Norgesuniversitetet
 

STØTTE I LITTERATUREN

Erstad og Hauge sier at det finnes ikke noen enkel oppskrift på å kunne lykkes i innføringen av digitale teknologier og medier i skolen. Dette utiklingsarbeidet beskriver de med to skikkord:
         Kompleksitet og mangfold      (Erstad, Hauge 2011 : 231).

 Skolens innhold og læringsformer er ennå ikke revolusjonert etter nærmere 30 års satsing på digitale teknologier og medier. De sier videre at det er lett å bli motløs i en vurdering av endring og utvikling i skolen. Dette bekreftes også gjennom mange studier. Vanskeligheten med å få til skoleutvikling, og avstanden mellom intensjoner og realiteter i skolens virksomhet (Hargreaves 2010, Fullan 1991).

Men umulig er det ikke: For etter å ha lest boken til Erstad og Hauge: "Skoleutvikling og digitale medier", sitter jeg ikke igjen med at dette er umulig eller at vi på vår skole ikke får til noe. Men det gir meg en bedre forståelse av at det tar tid, det er mulig og det er utfordringer. Mulighetene og utfordringene Erstad og Hauge peker på gir meg bedre støtte, forståelse og driv i det videre arbeidet vi står ovenfor som ledere i utviklingen av digital kompetanse i skolen, når motløsheten kommer over meg.

En lang vei å gå, men jeg tror vi er på rett vei og at vi har kommet et stykke!!!

BRUK AV SMARTBOARD

Håper og tror at vi er på rett vei, men..............!!??                                                                                                                                                                                Vi fikk smartboard i alle klasserom hos oss nå i høst. Vi har to IKT ansvarlig hos oss som er superbrukere, og som har fått eksterne kurs. I tillegg har vi hatt tre av de andre lærerne med på eksternt kurs (en tra hvert trinn: små-, mellom- og ungdomstrinn). De skal nå i første omgang drive intern opplæring. Vi har kommet så langt at vi har hatt en felles opplæring som gikk ut på å slå på smartboard, litt om hvordan en kan bruke den og hva den kan brukes til. Etterpå ble det satt av tid til utprøving. Vi er nå der at alle skal prøve, feile, lære av hverandre og søke hjelp hos superbruker.

 Leste det som Nina skreiv om smartbord i bloggen sin, og de kommentarene hun fikk.  Fikk noen tips der, samt en følelse av at vi er på riktig vei. Men etter å ha vært inne i noen klasser i forrige uke, fikk jeg ikke den følelsen. For både da jeg skulle bruke smartboard og spurte om de brukte den, fikk jeg samme svar at den ikke har vært i bruk! Dette gjelder langt i fra alle! Men jeg trodde og håpet at alle hadde om så var bare prøvd å skrive på den istedenfor tavla, som vi har bevart ved siden av smartboard. Det er viktig å ha alle med seg, og ja vi har også de som ikke er overbegeistret for den nye teknologien. Men det er også viktig at vi kommer oss videre, ikke bremse opp for de andre og de som vil lære mer. 

Motivasjon, inspirasjon, opplæring og skynde seg langsomt, føler jeg vi har gjort. På skolen vår, som er en 1-10 skole, har vi bestemt at alle klasser skal ha og bruke smartboard. Dette er målet, og det blir stilt krav til lærerne. Vi har ustyret på plass i alle klasser, vi har gitt opplæring (den første) og det er satt av tid. Jeg som leder prøver å inspirere og bruker smartboard selv.

Nå trenger jeg gode råd: Hva gjør vi videre med innføringen av smartboard?